I fjor sådde jeg Cyclamenfrø i slutten av januar. Jeg skrev om det i denne bloggposten. Cyclamen purpurascens spirte ikke, men det gjorde fire sorter Cyclamen coum. Nå har de vokst seg til og noen har begynt å blomstre.
Nå skal de få blomstre ferdig i kjelleren og så passes med vann og næring til det er tid for å sette de ut i hagen. Håper at overvintringen blir bedre når jeg gjør det på denne måten.
Jeg var så heldig å få noen ledd av en gammel julekaktus. De satte villig røtter og har vokst til en fin liten plante. Den har ikke fått noen kjølig hvileperiode, men stått i stuevinduet hele tiden. Likevel har den gledet meg med noen blomster i vinter.
Syns blomstene på denne er så fine, i rødrosa som lysner mot hvitt innover i blomsten. Blomstene har samme fasong som hos novemberkaktusen, mens bladene mangler spissene i kanten av bladene.
Julekaktusen hører til det som blir omtalt som høytidskaktuser og jeg har tidligere skrevet litt om novemberkaktus her, - og om påskekaktus her. Pinsekaktus hører også til denne gruppen. Novemberkaktus og påskekaktus er vanlig i salg når den blomstrer, henholdsvis høst og vår. Julekaktus og pinsekaktus er derimot ikke vanlige i utsalg, så jeg er veldig glad for at jeg fikk denne planten.
Mildværet og regnet som kom i nyttårshelgen, hadde gjort sitt til å tine på snøen. Hovedveiene var bare og det var akkurat blitt bra fremkommelig i vår sidevei. Men det var i går formiddag. Det begynte å snø igjen i går ettermiddag, så nå er det på 'an igjen.
I hagen er det ikke mye å se akkurat nå. Bortsett fra fuglene da. De fristes av hjemmelagede meiseboller og solsikkefrø, og kommer hver dag. Det er mest kjøttmeis og blåmeis, men også flaggspett, rødstrupe og svarttrost. Disse er innom hver dag.
Flaggspetten har jeg ikke sett i hagen tidligere år, men nå er den her stort sett hver dag. Den sitter noen minutter på fettkartongen og spiser, før den flyr igjen. På bilde nummer to er det lett å se den røde nakkeflekken som viser at det er en hann.
Svarttrostene er her også hver dag. De er tunge i kroppen og strever med å holde seg lenge nok i luften til å få i seg noe mat. Ofte går de på bakken og spiser det som har falt ned. Fuglen på bildet er en hann og har gult nebb. Hunnen har brunt nebb og er også mer brunlig i fjærdrakten.
Rødstrupen er litt mer forsiktig. Den venter på tur og er redd for å snike i køen. Det tok en stund før jeg fant ut at det var to stykker som er her fast. De er litt ulike i farge og størrelse, så jeg antar at det er et par, en hann og en hunn.
Til slutt kjøttmeis og blåmeis. Det er de mest tallrike fuglene i hagen. De kommer ofte sammen i små flokker og ser ut til å trives i lag.
Gråspurv, grønnsisik og grønnfink har også vært innom noen ganger i vinter. Det hender også at noen skjærer forsøker seg i matfatet. Men de har ikke vært til plage for de andre fuglene.
Da er det tid for å takke alle som har vært innom bloggen min i løpet av året som har gått. Tusen takk for alle hyggelige kommentarer.
Jeg har også hatt gleden av å besøke mange flotte blogger i årets løp og har funnet mye inspirasjon hos dere.
Håper 2011 blir et godt år for hver og en av dere!
Godt nytt
år!
Så er årets korteste dag passert og vi går igjen mot lysere tider. Hagesesongen sluttet litt brått i høst. Her er det ikke vanlig at vinteren kommer for godt i oktober, men det skjedde i år. Jeg måtte til slutt innse at det ikke ville tine nok til at jeg kunne plante i bakken. Så de siste blomsterløkene og hvitløkskløftene ble satt i potter i drivhuset. Ellers er jo dette den roligste tiden rent hagemessig, men når julen er passert er det igjen tid for å planlegge såing. I først omgang gjelder det stauder som har godt av et opphold ute i kulden. Noe frø er allerede kommet i hus. Mer er bestilt fra frøklubbene, og det er alltid spennende å se om man får det man ønsker.
Men først skal vi feire jul. Det er masse snø her, minst 30 cm, og fremdeles snør det litt. Jeg må måke litt på terassen, så småfuglene kan få påfyll av solsikkekjerner. Pinnekjøttet står i vann og julegrøten skal snart lages. Så kan roen senke seg og det er jul.
Da vil jeg ønske alle som er innom en riktig god jul!
Chirita er en slekt med over 150 arter som tilhører familien Gesneriaceae. Den er dermed i slekt med både Saintpaulia (St. Paulia), Achimenes (Brita i skogen/skjevkrone), Sinningia speciosa (gloxinia) og Streptocarpus (vrifrukt). Chirita tamiana er en forholdsvis ny plante i handelen og den kommer opprinnelig fra Vietnam. Bladene minner veldig om bladene til St. Paulia, og blomstene som er hvite med blålilla striper i svelget, ser ut som små Streptocarpusblomster.
Kirsebærtreet holder i lengste laget på bladene sine. Det har blåst en del i det siste, så de fleste andre trær står allerede med nakne stammer.
Etter et par ukers mildvær fikk vi vinter nummer to. Igjen kom det snø og kulde. Vi er jo vant til at det skifter her, men det startet litt tidlig i år.
Jammen klarte de to siste astersene å blomstre i år også. Den ene litt pjusket og medtatt av kulde og snø.
Her er enda en som ikke godtar at vinteren skal starte her i oktober eller november.
