Cyclamen coum og Cyclamen hederifolium, såing

Cyclamen coum

Disse plantene er ikke helt vanlig i handelen. Frø er det lettere å få tak i, både fra frøfirmaer og ulike frøformidlinger. Det er sikkert flere måter å gjøre det på, men jeg er kommet fram til en såmetode som fungerer godt for meg. Denne metoden bruker jeg på både Cyclamen coum og Cyclamen hederifolium.

 

Ferske frø har best spireevne. For å bedre spireevnen legger jeg frøene i vann med en dråpe flytende oppvaskmiddel eller noen korn maskinoppvaskmiddel. De ligger i vann ca. ett døgn, men det hender det blir to.

Frøene skylles før de såes i jord. De dekkes godt, gjerne med et lag grus, perlite,vermikulitt eller sand på toppen. Jeg bruker plantejord iblandet perlite for å bedre dreneringen i jorden. Så settes pottene til spiring. De må stå mørkt og ved en temperatur på 15 –20 grader. Jeg putter pottene i en mørk plastpose og setter de inn i et skap på badet. Det er nok litt over ideell temperatur der, men det går bra likevel.

 

Nå følger en periode der det ser ut til at ingenting skjer i pottene. Men under jorden er det aktivitet. Der dannes det først en liten knoll som så utvikler rot og  kommer med et blad. Det tar fire til seks uker før man ser de første spirene over jorden.

Cyclamen hederifolium, spiring

Når bladene kommer, må pottene fram i lyset. De stelles videre som andre småplanter. Nå om vinteren er det lite naturlig dagslys, så jeg setter småspirene under lysrør på denne tiden.

Novemberkaktus, Schlumbergera truncata

Da skriver vi november og klokken ble stilt til vintertid i helgen. Her har det vært en grå overskyet dag og det ble forbausende tidlig mørkt i ettermiddag. På formiddagen i dag har det vært opplett, men nå begynte det akkurat å  regne. Håper det blir opplett noen dager nå. Jeg må nemlig få satt ned hvitløken. I år er jeg litt seint ute, jeg pleier få satt de i løpet av oktober. Men med de temperaturene vi har hatt i høst, er det kanskje bare en fordel at de ikke blir satt før nå. De skal nemlig røte seg, men helst ikke vokse for mye før vinteren kommer.

Schlumbergera truncata, novemberkaktus

 

Nå blomstrer den første novemberkaktusen. Dette er en av de nyeste jeg har. Jeg likte så godt den tofargede blomsten, hvit i midten og rosa kanter. Novemberkaktus er en av disse gammeldagse plantene som ble dyrket av våre mødre og bestemødre. De er lette å få tak i. På denne tiden selges de i blomsterbutikker og hagesenter. Til og med dagligvarebutikker har disse til salgs om høsten.

Novemberkaktusen trenger ikke være en bruk og kast plante. De krever lite stell og er forholdsvis lett å få blomstring på neste høst. De er kanskje ikke så dekorative når de ikke blomstrer, men da kan de jo stå i vinduskarmen på soverommet eller i et annet passende rom.

 

Novemberkaktus har det latinske navnet Schlumbergera truncata. Det er gjort mye foredling på novemberkaktus og etterhvert er det krysset fram mange hybrider i ulike farger av hvitt, rosa og gult. Novemberkaktusen kan lett forøkes med bladstiklinger. Danning av blomsterknopper vil stimuleres av en kjøligere periode og kortere daglengde, slik at dette naturlig vil skje om høsten. I denne perioder kan planten også få litt mindre vann enn vanlig. Etter blomstring kan den vannes normalt og kanskje få litt gjødsel utpå våren. Men dette er en nøysom plante som klarer seg uten mye stell. Noen har plantene stående i stuen året rundt og får blomstring uten ytterligere tiltak. Jeg setter mine på loftet utpå ettersommeren. Der er det gjerne litt kjøligere enn i stuen hos meg. Noen ganger kan man få en gjenblomstring til andre årstider, dersom betingelsene for knoppdanning har vært til stede.

Novemberkaktus, Schlumbergera truncata hybrid