Vi har veldig skiftende sommervær for tiden. Fredag var det skikkelig regnvær. I går hadde vi fint vær og sol hele dagen. I dag har det vært ganske fint, vekslende mellom sol og skyer. I ettermiddag har det gått noen kraftige lokale byger forbi, men like etterpå skinner solen igjen.
Noen roser blomstrer hos meg. Det er visst ingen hemmelighet at jeg liker rosatoner i hagen.
Jeg er bedre, men sommerinfluensaen henger litt i enda. Av en eller annen grunn syns jeg både forkjølelse og influensa varer lengre om sommeren. Jeg har vært noen dager på hytten. Mye regn og vind gjorde at det ble litt hyttekos inne, og jeg fyrte i ovnen flere dager. På tirsdag kom solen, og da skulle vi reise hjem . Men vi rakk et besøk innom mitt barndomshjem.
Min mor var glad i hage og blomster. Hun likte å stelle med plantene og gledet seg når det blomstret rundt henne. Nå bor det ikke lenger noen fast i huset, men noe av hagen er bevart enda. Selvfølgelig kan det ikke bli samme standard som før, men vi prøver å holde det sånn noenlunde presentabelt. Rosene er blitt mitt ansvar å klippe. Det gjorde jeg også ofte før min mor døde for seks år siden. Jeg kan huske at hun var litt bestyrtet noen ganger, når hun syntes jeg hadde vært vel hard med saksen.
Noen av de eldste rosene er godt over 30 år gamle. Flere som ble kjøpt på samme tid er borte for lengst, blandt annet 'Tom Tom'. Noen 'Orange Triump' er også igjen fra den gang. Men de er en annen av disse gamle sortene som har utmerket seg, nemlig 'Europeana'. Fem roser som har blomstret utrettelig hver sommer i over 30 år.
Rosa 'Europeana'
'Europeana' (De Ruiter 1964) er en klaserose med dyprøde blomster. Bladverket er blankt, mørkt rødlig som går over i dypt grønt etterhvert. Rosen remonterer. Det vil si at når de første store hovedfloret er over, kommer den med nye blomster til langt utpå høsten. Jeg har sett omtalt at den har vært plaget av meldugg noen steder. Dette har aldri vært tilfelle med disse. Dette har vært usedvanlig sunne og friske roser.
Jeg har noen ganger sett denne omtalt noe nedlatende, som en mindreverdig rose. Det er det absolutt ingen grunn til. Her har den vist egenskaper som gjør den vel verdt å dyrke. Det eneste den mangler er duft. Den er oppgitt til sone H 4 - H 6.
Etter å ha holdt meg frisk gjennom fire kalde kvelder på festival, ble jeg syk en stund etter at jeg kom hjem igjen. Jeg fikk skikkelig influensa, overlevert fra min mann med de beste intensjoner. Nå når den verste feberen har gitt seg, føles det som å vandre rundt i en boble, jeg hverken hører eller forstår. Men jeg er på bedringens vei. Immunforsvaret trenger vel noe å jobbe med innimellom for å holde beredskapen oppe.
Rosene har begynt å blomstre, endelig. De er litt seine i år, men de ble forsinket av den kalde våren. Det er forresten ikke så varmt at det gjør noe nå heller. Selv om solen skinner, gjorde nordavinden at temperaturen ikke ble så veldig høy i dag. Bildet over viser 'Chinatown' og 'Queen Elisabeth'. China Town var først ute i år. Den har vel blomstret en 14 dagers tid. Queen Elisabeth har jeg nå bare to igjen av. Den tredje var død og ble gravd opp i vår. De to andre så også litt puslete ut, men de har kommet seg og begge begynner å blomstre nå.
Pasteller har jeg en del av i hagen. De to over er Paeonia 'Sarah Bernhardt' og Geranium 'Summer Skies'.
Festivalen jeg var på var Tysnesfest. Bortsett fra de kalde kveldene, var det en strålende festival. Tysnesfest ble i år arrangert for 6. år på rad. Vi fikk med oss 15 ulike konserter. Det var noe for enhver smak. Jeg nevner bare noen; Helene Bøksle, Kaizers Orchestra, Kim Larsen, Veronica Maggio, Marit Larsen, Bjørn Eidsvåg, Aqua, Markus Krunegård og CC cowboys. Det er nesten utrolig at de har lykkes så godt med denne festivalen på et så lite sted. Jeg er så imponert over logistikken, og hvor godt alt fungerte. Innbyggertallet i kommunen er ca. 2800 og festivalen hadde 21981 besøkende.
Den siste uken har vi hatt litt skiftende sommervær. Vi har hatt noen regnbyger innimellom, men også perioder med sol. Det er helt OK. Men det kunne godt vært litt varmere. 12 grader på dagtid er litt i underkant midt i juli. Satser på at det kommer seg litt uti uken.
Jeg er glad i planter med hvite blomster. De passer inn mange steder og gir et litt roligere inntrykk. Her kommer noen av de som blomstrer hos meg nå.
I forgrunnen på bildet over ser vi til venstre Hebe odora med hvite blomster og den hvite fagerklokken litt til høyre. Den store hvitblomstrede busken bakerst er Spiraea veitchii. Vi har tre busker ved siden av hverandre. De er høye og tette på sommerstid, og fungerer ypperlig som innsynsvern fra veien som ligger rett bakenfor.
Lilium 'Aaron' er ny hos meg i år. Den har kremhvite fylte blomster. Det eneste den mangler er duft. De fleste asiatiske liljer dufter desverre ikke. Denne liljen blir ikke så høy og passer godt i potte.
Jeg syns vi har hatt en fin sommer så langt. Det har vært noen varme, fine dager innimellom. Nå har det regnet litt, men det får vi tåle. Dessuten blir det litt færre krukker å vanne.
Det vokser og gror i hagen. Noe begynner å blomstre, mens noe annet blomstrer av. I dag blir det bilder av noen av de blåblomstrede plantene som blomstrer hos meg nå.
Klematis 'Multi Blue' tilhører beskjæringsgruppe 2. Det betyr at den blomstrer både på årsskudd og fjorårsskudd. De første blomstene kommer på fjorårsskudd og disse er fylte. Blomstene som kommer på årsskudd senere, er enkle.
Denne pasjonsblomsten har jeg hatt noen år. Den overvintres i drivhuset. Bladverket ble litt stusselig etter at den ble satt ut. Jeg får prøve om det hjelper med litt gjødsel. Men blomstre gjør den.
Denne riddersporen er nokså høy, ca. 2 meter tipper jeg. Jeg hadde frø med hjem fra Sveits i 2005. Nå er det bare denne ene planten igjen. De andre spiste sneglene opp en tidlig vår, mens jeg hadde øynene andre steder.
Primula vialii kalles på norsk orkideprimula eller orkidenøkleblom. Den blomstrer nå, og man kan ikke unngå å legge merke til den. Full av ildrøde knopper som åpner seg til rosa blomster. Den starter å blomstre nederst og blomstene åpner seg gradvis oppover stilken. Bladene er lansettformede og sitter i en rosett.
Den blir beskrevet som en kortlivet staude, men hos meg har den klart seg i fem år. Jeg fikk den i 2007. Den overlevde altså de to harde vintrene vi hadde her.
Den skal være forholdsvis enkel å frøformere, men jeg har ikke prøvd det. Men jeg lurer på om den har sådd seg selv, for jeg har funnet en frøplante som ligner like ved siden av den i bedet.
Den neste har jeg sådd selv. Frøene var merket Primula heucherifolia og kom fra en frøklubb. Jeg stolte på at det var rett og har selv gitt bort frø under det navnet. Men jeg ser at det ikke stemmer. Blomstene på mine planter er annerledes.
Er det noen som kjenner igjen denne primulaen? Her kommer to bilder til av henholdsvis blomster og blader.
I dag har det vært rundt 20 grader her, overskyet og litt regn. Jeg har fått gjort litt ute, rensket endel ugras blant annet. Det var så deilig temperatur at det ikke gjorde noe om det regnet litt.
Enda en georgine har begynt å blomstre. Nå er det Dahlia 'Happy Single Wink' som åpner knoppene.
Stjerneskjerm er et forholdsvis nytt bekjentskap i hagen. Jeg har den vanlige Astrantia major, men av en eller annen grunn spiser sneglene den til roten. Heldigvis har jeg noen med litt mer farge på som sneglene lar være i fred.
Til slutt to peoner. Sarah Berhardt er den jeg har hatt lengst. Den flyttet med meg fra min gamle hage for mange år siden. Karl Rosenfeld ble kjøpt som en liten rot fra Hageselskapet for endel år siden. Jeg tror det er tredje året den blomstrer nå.
Jeg håper alltid på fint vær når Sarah Bernhardt blomstrer. Den har så store, tettfylte blomster at regnet fyller blomstene med vann og tynger de ned.
Jeg fikk gjødslet plenen i går og i natt har det regnet mye. Fremdeles er det kraftige regnbyger her, den siste med lyn og torden. Syns det var noen fryktelig store regndråper som falt ned. Ved nærmere ettersyn viste det seg å være store hagl. 1. juli og det hagler. De ble heldigvis ikke liggende lenge. Med en temperatur på 16 grader, tinte de fort. Nå fortsetter vestlandssommeren.
I dag passer det godt å vise noen planter som er til å stole på. Noen som tåler kjølig vårvær, med temperaturer like ned mot null, regn, haglebyger og kuling, og som blomstrer ufortrødent videre. Disse to er av denne robuste typen. De ble plantet ut i krukker først i mai og står like fint fremdeles. Det eneste de krever er en vannskvett hvis de blir tørt over lengre tid og kanskje litt gjødsel hvis man husker på det.
Stemorsblomstene bør vel kanskje klippes ned før de blir for lange. Litt synd å klippe bort alle blomstene, men da rekker de kanskje en ny blomstring på ettersommeren.
