Chirita er en slekt med over 150 arter som tilhører familien Gesneriaceae. Den er dermed i slekt med både Saintpaulia (St. Paulia), Achimenes (Brita i skogen/skjevkrone), Sinningia speciosa (gloxinia) og Streptocarpus (vrifrukt). Chirita tamiana er en forholdsvis ny plante i handelen og den kommer opprinnelig fra Vietnam. Bladene minner veldig om bladene til St. Paulia, og blomstene som er hvite med blålilla striper i svelget, ser ut som små Streptocarpusblomster.Chirita tamiana er en av de enkleste Chiritaer å dyrke. Jorden bør være godt drenert, la den tørke litt opp mellom hver vanning. Gi gjerne vann på skålen, kaldt vann på bladene kan gi flekker. La den stå lyst, men ikke i direkte sollys. Nå vinterstid står min i vestvinduet. Formering kan skje med frø eller bladstiklinger. Knip av de visne blomstene hvis du ikke ønsker at den skal utvikle frø.
onsdag 24. november 2010
fredag 12. november 2010
Vi klamrer oss fast
Kirsebærtreet holder i lengste laget på bladene sine. Det har blåst en del i det siste, så de fleste andre trær står allerede med nakne stammer.
Etter et par ukers mildvær fikk vi vinter nummer to. Igjen kom det snø og kulde. Vi er jo vant til at det skifter her, men det startet litt tidlig i år.
Jammen klarte de to siste astersene å blomstre i år også. Den ene litt pjusket og medtatt av kulde og snø.
Her er enda en som ikke godtar at vinteren skal starte her i oktober eller november.
Jeg er heller ikke klar for vinter. Det er enda blomsterløker som skal i jorden. I år har jeg også fått fatt i noen nye sorter hvitløk og jeg har ikke fått satt alle enda. Men det er mildere i dag og det er meldt regn fra i morgen, så det blir nok en mulighet i år også.