Chirita tamiana

Chirita er en slekt med over 150 arter som tilhører familien Gesneriaceae. Den er dermed i slekt med både Saintpaulia (St. Paulia), Achimenes (Brita i skogen/skjevkrone), Sinningia speciosa (gloxinia) og Streptocarpus (vrifrukt). Chirita tamiana er en forholdsvis ny plante i handelen og den kommer opprinnelig fra Vietnam. Bladene minner veldig om bladene til St. Paulia, og blomstene som er hvite med blålilla striper i svelget, ser ut som små Streptocarpusblomster.Chirita tamiana er en av de enkleste Chiritaer å dyrke. Jorden bør være godt drenert, la den tørke litt opp mellom hver vanning. Gi gjerne vann på skålen, kaldt vann på bladene kan gi flekker. La den stå lyst, men ikke i direkte sollys. Nå vinterstid står min i vestvinduet. Formering kan skje med frø eller bladstiklinger. Knip av de visne blomstene hvis du ikke ønsker at den skal utvikle frø.

Vi klamrer oss fast

 

Kirsebærtreet holder i lengste laget på bladene sine. Det har blåst en del i det siste, så de fleste andre trær står allerede med nakne stammer.

Etter et par ukers mildvær fikk vi vinter nummer to. Igjen kom det snø og kulde. Vi er jo vant til at det skifter her, men det startet litt tidlig i år.

Jammen klarte de to siste astersene å blomstre i år også. Den ene litt pjusket og medtatt av kulde og snø.

Her er enda en som ikke godtar at vinteren skal starte her i oktober eller november.

Jeg er heller ikke klar for vinter. Det er enda blomsterløker som skal i jorden. I år har jeg også fått fatt i noen nye sorter hvitløk og jeg har ikke fått satt alle enda. Men det er mildere i dag og det er meldt regn fra i morgen, så det blir nok en mulighet i år også.

Som julekvelden på …

Den første snøen, alltid like overraskende. Jeg skal innrømme at når de første snøbygene kom i natt, trodde jeg ikke at det skulle legge seg. Men nå er det hvitt ute. Det som blomstret så fint i går, har fått et hvitt, vått teppe over seg. Her har det ikke vært så kaldt enda, bare rett under null i natt.

Selv om det er tidlig med snø i oktober her, er det ikke helt uvanlig. Det var behørig varslet denne gangen, så jeg var heldigvis ikke helt uforberedt. I går tok jeg inn mesteparten av det som ikke liker kulde.  Noen georginer står igjen ute i en kasse inntil veggen. Men de fleste er kommet inn.

Sedum’Herbstfreude  blomstret på sitt flotteste  i går ved siden av lønnen. I dag  er de tynget av snø.

Enda er det to asters som ikke har åpnet blomstene helt. De var begynt å vise farge og jeg hadde håpe at de skulle rekke å blomstre i år også. Men alt ble forsinket i år på grunn av den uvanlig lange snøvinteren vi hadde. Den første snøen pleier ikke ligge så lenge, så vi får håpe det er tilfelle i år også.

Eksotisk

Forrige fredagskveld var det 19 grader kl. 22.00 om kvelden. Vi hadde det nesten ikke så varmt i hele sommer. Lørdags morgen kom mørke skyer inn fra vest og det ble starten på nok en liten uke med regn og vind. Bildet er tatt rundt kl. 8.00 om morgenen. En liten stund varte dette helt spesielle varme lyset.

Ikke mye fristende å være i hagen i starten av denne uken, men i drivhuset fikk jeg for første gang se blomsten på Hibiscus syriacus. Planten ble sådd fra frø i –08 og jeg var kjempespent på hvordan blomsten skulle bli. Har en plante til som ikke kommer til å blomstre i år, så er det noe å glede seg til neste år også.

Hibiscus syriacus

I løpet av gårdsdagen klarnet det opp igjen og det er fremdeles ganske mildt for årstiden. I dag har det vært en nydelig høstdag med sol og temperaturen var oppe i 16 grader midt på dagen. Når solen gikk ned fikk vi den nydeligste pastellhimmel i vest.

Høstblomstring

Her veksler det mellom en uke regn og en uke sol. Forrige uke striregnet det, mens denne uken har vi hatt nydelig høstvær og sol, . Litt kaldt om natten er det. Har sett litt rim på bakken om morgenen og vet at noen har måttet skrape is av bilene, men vi har stort sett unngått skader av nattefrost. Kun et par dahliablomster ser litt medtatt ut, ellers har det meste klart seg. Noe er på høyden av blomstringen først nå. Det merkes at alt har vært litt seint i år. Alle bildene er tatt i dag.

 Gentiana sino-ornata

Høstormedruen har begynt å blomstre denne uken og det er en måned seinere enn i fjor.Actaea simplex 'Brunette', (syn. Cimicifuga ramosa)

Clematis Piilu frøs helt til bakken i vinter, så derfor ble det ingen doble blomster i år. Men den har blomstret rikelig siden tidlig i sommer. Astrid Lindgren ble også satt litt tilbake etter vinteren, men har blomstret trofast når den først kom igang.

Dahliaene blomstrer også bra enda. Her representert ved Dahlia 'Oriental Dream'.

Fantastisk deilig sensommer

Det står til liv, selv om jeg ikke har vært så flittig på bloggen i det siste. Mye å rekke over for tiden og da har jeg heller brukt ledige stunder ute i hagen. Vi har hatt sol og dagtemperaturer på 18-22 grader den siste uken, det er bare til å nyte. Og det er i grunnen det jeg gjør, har ikke noen store prosjekter på gang. Jeg luker litt, lukter på en lilje, beundrer en rose og drømmer litt om hva jeg skal gjøre til neste år.

Dette er Lilium Montreal, en orientalsk lilje og en av de seineste liljene som blomstrer hos meg. I år har jeg ikke vært plaget med liljebiller. Jeg har kun sett to stykker og de fikk ikke noe langt liv her i hagen.

  Enda en hvit lilje. Denne var feilmerket og jeg skulle gjerne hatt riktig navn. Knoppene er ganske karakteristiske, så den skulle vel ikke være helt umulig å identifisere. Tar gjerne imot forslag.

Siden jeg er i det hvite hjørnet, tar jeg med denne kritthvite høstfloksen, Phlox paniculata. Den blomstrer så flott akkurat nå.

  Frøstjernen, Thalictrum delavayi 'Hewitt’s Double', på norsk kalt vingefrøstjerne, blomstrer også nå med mange små fylte blomster. En sky av rosa blomster som svever over bedet.

Avslutter med to blå. Den første er Eryngium planum, hagestikle. Den har en spesiell blåfarge, nesten litt metallisk i fargen. Til slutt Passiflora caerulea, pasjonsblomst. Den har blomstrer jevnt og trutt siden i vår. Den har hatt en del frukter også, men det er ikke den spiselige typen. Fant et modent frø i en av fruktene, eller kanskje jeg heller skal kalle det frøkapsel. Denne planten står i potte og overvintrer i drivhuset.

Frøken Elegant og blomsterrik

Her er mitt bidrag til Moseplassens konkurranse Frøken rose 2010. Dette er ingen primadonna, men en trofast blomstrer som klarte denne lange snøvinteren like godt som en vanlig vestlandsvinter.

Rosen er Bonica 82 (Meiland 1982), en remonterende klaserose. Den har fylte, forholdsvis små blomster i klaser og blomstrer rikelig utover sommeren. Knoppene er rosa og vakkert formet. Blomsten lysner mot hvitt etterhvert som den eldes. Bladverket er blankt og har en frisk grønnfarge. På unge skudd er  bladene litt rødlige langs kanten. Rosen er regnsterk og passer derfor godt her på vestlandet.

Den er også sterk mot sykdom og har vært frisk og sunn hos meg. Det eneste den mangler er duft, men det oppveies av alle de andre gode egenskapene til denne rosen.