Vårtur i Arboretet, del 1

På søndag ble det overskyet og kald sur vind. men for å unngå å sovne etter middag, tok vi en tur i Arboreet på Milde. Dette er et stort område på Mildehalvøyen. Det er opparbeidet mange stier og er et fantastisk område å gå tur i.

                      

På vei inn i området treffer vi på et spesielt vårtegn. Utenfor og inne mellom steinmurene lyser bakken blått i blått av Mildekrokus. Det er et syn å se.

Her ligger Store Milde Hovedgård. En regner at den nåværende hovedbygningen er satt opp i 1723. Den gamle overgrodde renessansehagen er prydet med steinmur, karpedam og lysthus. Verken huset eller hagen som omkranses av en steinmur, har gjennomgått noen store endringer gjennom århundrene. Buksbombusker har fått vokse fritt og er blitt store trær. De er godt over 300 år gamle og er blant de eldste i Europa. Steinmuren rundt hagen er enda eldre, sannsynligvis fra middelalderen da Milde tilhørte dominikanerklosteret  i Bergen.

Hagen på Store Milde er mest kjent for krokusblomstringen i slutten av mars hvert år. Det blålilla teppet består av en gammel krokustype som blir kalt Mildekrokus - Crocus vernus.

Det pågår nå arbeid med en restaureringsplan for den fredede hovedbygningen og opparbeiding av en sti gjennom hagen.

Vi går videre og tar litt av fra hovedstien og kan se det lyse gult på en liten gressbakke mellom trærne. I dette området er det plantet mange narcisser, men dette er den søteste og tidligste av de alle,  Narcissus cyclamineus.

                     

Oxalis triangularis

De siste dagene har jeg holdt på litt i drivhuset og pottet om noen av plantene som har tilbragt vinteren der. Det blir deilig og varmt der når solen skinner. Selv om lukene åpner seg måtte jeg lufte litt gjennom døren også i går. Har delt opp knollene fra Oxalis triangularis, nå var det blitt trangt i pottene. Plantet de i potter med ny jord. Har noen knoller til overs, så bare gi beskjed hvis noen vil ha. Syns bladene er så dekorative på denne. Det er litt blåstikk i bildet under, så fargen er ikke helt korrekt.

Vår, krokus og juleroser

Da er våren her. Vi har sol for andre dag på rad og det spretter opp i bedene. Her er noen bilder jeg tok i går:

 

Her er årets første humle, den surret fornøyd rundt i krokusene og så veldig fornøyd ut. Full av pollen etterhvert.                                                                                                      Jeg har foreløpig bare to juleroser og den ene står enda i knopp. Det er den som er på bildet over . I går var Elisa, nefertiti og  jeg så heldige å få komme på besøk i hagen til Arne Geir på Sotra. Der var det mye som blomstret. Vinterblomst (erantis), snøklokker, crocus, iris, , trollhassel (hammamelis), lerkespore, cyclamen og sikkert noe jeg har glemt i farten. Men aller mest blomstret julerosene, og det var så mange av dem. Ulike arter og sorter, enkle og fylte, lyse og mørke. Du kan se fler bilder i Elisa sitt blogginnlegg fra i går:  Helleborusbonanza. Her er noen av bildene  jeg tok hos Arne Geir, se så nydelige de er:

                       

                         

                       

Forspirte tomatfrø

Jeg har enda ikke sådd årets tomatfrø, men her fikk jeg en påminnelse om at det snart er på tide.

Må sette noen av disse i en potte. Når de er så ivrige til å spire, skal de få en sjanse til å vise hva de kan bli.

Rhodohypoxis baurii

Jeg har fire ulike rhodohypoxis. De to første kjøpte jeg hos Rolf Eide på Askøy og de to neste fra England via en fellesimport på Hagegal. Dette er små knoller og plantene visner ned om vinteren. De kommer fra områder der det er fuktige somre og tørre vintre. Jeg har hatt de i potter og har pleid å overvintre de tørt og frostfritt, i vinter har de stått i frostfritt drivhus. Har hørt at noen har de ute om vinteren i Norge, men det har ikke jeg tatt sjansen på enda. Ian Young sier i bulb logen sin på SRGC at det er vinterfukt sammen med kulde som kan ta knekken på de.Vinterfukt har vi jo nok av på disse kanter, men jeg lot for første gang to planter stå igjen ute i høst, så da får jeg se til våren hvordan det har gått.

Jeg lar de stå i pottene om vinteren og deler  de og potter de om før de begynner å vokse om våren. Når jeg skulle se på de her om dagen var noen allerede begynt å spire. Problemet med det er at det er lett å ødelegge de nye skuddene under deling og ompotting, men det var for tett i pottene så jeg måtte bare ta de.

Jeg delte de og de fikk ny jord og nye potter. Nå står de i drivhuset og venter på sol og varme. I fjor begynte de å blomstre i mai og da så de sånn ut:

Snø og småfugler

Her har vi jammen vinter fremdeles. Det gikk over i sludd og regn i går, men i natt ble det kaldere og det kom mye snø. Så i dag var det kaos på veiene i morgentimene. Jeg har fri og har holdt meg hjemme, bare vært ute og måkt snø to ganger. Måtte ut igjen etter at brøytebilen hadde vært her. Vi har ny sjåfør i år og han kom visst ikke inn på teorikurset i brøyting, den praktiske delen tar han som selvstudium her i veien hos oss. Vi får vel være glad for at han øvde seg på brøyting i dag og ikke salting.

 

Når det gjelder underholdning, har det ikke bare vært brøytebilen å glede seg over. Først var det jo skiskyting på TV og etterpå hadde småfuglene våknet til liv. I dag har det vært blåmeis, kjøttmeis og grønnfink på fuglemateren. En svarttrost er her også, hun går på bakken under og plukker opp det som faller ned. De andre dagene har jeg sett en rødstrupe også, men hun har ikke vært her i dag.

Bilde ble litt utydelig fordi det snødde sånn, men det er to grønnfink som forsyner seg. Jeg mater med solsikkekjerner, syns det blir så mye søl med skallene på solsikkefrøene.

Peonspirer

I fjor la jeg noen peonfrø først i vann og så i ziplockpose med fuktig perlite. De ble først plassert i et skap på badet, altså varmt og mørkt. Jeg hadde ti frø og seks av de utviklet  rot, de ble lagt i kjøleskap i kjelleren. Der har de ligget både lenge og vel og jeg hadde nesten glemt dem. Men i dag oppdaget jeg at de var begynt å komme med små blader.

 

Noen ser nesten ut som små, underlige rumpetroll. De ble plantet i to potter med tre spirer i hver. Nå står de i drivhuset og jeg håper at iallefall noen klarer seg. Da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente  noen år på blomstring.